Uten søvn og mat

Livet er kjipt om dagen, rett og slett! Vi sover dårlig, vi har ingen matlyst… Livet har snudd seg helt fullstendig opp-ned!  Fra å ha ett hus med fulle planer for hva vi skulle gjør med huset til å plutselig stå uten hjem, uten å vite hva vi skal gjør neste dag… Det er tungt. Trist. Meningsløst. Grusomt. Forferdelig. Ja det er mange ord for å beskrive det, men ingen av ordene dekker det godt nok. Tror dette er noe man bare må oppleve for å vite hvordan det føles. Vi bodde jo i mormors «hus» første dagene etter, kjempegreit å kunne bo der sånn egentlig, men blir altfor tungt å se på ruinene. Drømmehuset står der med bare noen svidde vegger. Det lukter grusomt. Folk er så nysgjerrig. Jeg føler at folk snoker i tingene mine, altså misforstå meg rett, at de offentlige er der er positivt. De skal finne ut hva som har skjedd. Men at bygdefolket skal gå å kikke nedi der er ikke greit, selv om det bare er en askehaug så er det fremdeles tingene våres! Nedi haugen der ligger babybilder, ferieminner, klær, antikviteter jeg hele livet har ønsket arve etter mormor, bunader, alle tingene vi har samlet opp gjennom livet våres, gjennom forholdet vårt, bryllupsgavene våres. Joda mye kan erstattes, men det er også mye vi aldri kan få tilbake… Og joda, det er bare ting, men det er våres ting. Og jeg hører folk trøste med at vi får jo nytt hus, men vi ville ha det huset vi hadde vi… Det var det som var våres! Det har liksom vært den hustypen jeg har sett etter hver gang det har vært snakk om å kjøpe hus, se gjerne min forrige blogg (http://frurygh.blogspot.com/search?updated-max=2010-05-16T15:30:00-07:00&max-results=10). Som kjent ville jo ikke jeg flytte tilbake til barndomshjemmet, men valgte jo til slutt å gjør det for å få den type hus jeg drømte om… Dette er nok mye av grunnen til at det er så tungt, endelig fikk jeg drømmehuset så rives det bort fra oss på denne måten! Som sagt, de fleste skjønner nok ikke hvordan det er… Noe som fører til tisking og hvisking i bygda… Dessverre!

Vi har valgt å dra bort denne perioden, Oda har fått tilbud om skole i Nord-Norge frem til vi får oss ett nytt sted å bo i nærheten (ikke plass til oss alle hos mormor), nå vet jeg at vi kommer til å få hus om ett par uker så derfor bestemte vi oss for å dra nordover denne perioden. Ingen av oss fungerer som mennesker når vi må gå å se på huset/ruinene.
Vi håper vel også på at huset blir frigitt innen denne tiden sånn at vi får revet veggene som står der å ruver. Tror det vil bli litt lettere da. Tror vel å merke, vet ikke.. Men håper iallfall!

Men iallfall, denne uken har vi overnattet hos Frodes bror og vår svigerinne, og hos ett vennepar av oss i Oslo før Frode og Oda reiste til Lyngen. Godt å kunne være hos familie og venner, og ikke måtte konstant snakke om det som har skjedd, men bare faktisk kunne snakke om helt «vanlige» ting… Og ikke minst, en slik opplevelse får en til å sette mer pris på de folkene man har rundt seg, venner og familie får mer betydning. Og det var så utrolig godt å se de alle sammen… Se igjen tantejenta, se gudbarnet og lillebroren, noe som forøvrig har fått oss på tanken om å kanskje begynne tenke og spekulere for å se om vi kanskje kan få laget en verdensborger til… En tanke som var helt fjern for bare 6 mnd siden. Men nok om det!

Iallfall, til de som måtte tro at det finnes andre grunner til at vi har dratt bort, de grunnene vi har er de som er nevnt over her, INGENTING annet! La oss få bearbeide dette!!

Skal sies, kan ikke få takket nok de som har stilt opp for oss og støttet oss denne siste uken. Mange har vært helt utrolige, vet ikke hvordan vi kan få gjort gjengjeld! Men jeg har faktisk en plan! Sånn etter hvert….