Værfast!!!
Sånn ser det altså ut i Lyngen i dette øyeblikk, e d rart en trenge solarium???
Smaken av sommer
Kan man ikke dra til sommeren så må man bare late som… Hva smaker vel mer sommer enn vannmelon og jordbær??? Alltid suksess!
Urbania
Og hobby blei det…
Kanskje ikke helt den type hobby jeg så for meg og kanskje en som tar mer plass enn jeg hadde tenkt meg, men likevel en hobby…
Dette er da snakk om den type Hobby med 4 hjul, 4 faste soveplasser (7 til sammen), do, kjøkken og sofakrok… Så nå har vi iallfall ett midlertidig sted å bo og vi slipper hotell, er litt lei hotell på en måte..
Alzheimeren tok meg og det ble ingen bilder tatt, men her er bildene som finn.no hadde å by på:
En ny natt, nye muligheter…
Siden det går trått med søvn om dagen har vi til det drastiske steg at vi faktisk har fått medisinsk hjelp… Frode sover som en stein (sammen med lillehjertet), og jeg ligger her fortsatt i kjelleren å vrir meg… Joda blir spennende det her!
Ligger her i grunnen og tenker at jeg må ha meg en rimelig underholdende hobby de neste ukene, man blir liksom litt lei av hjenedød paradise hotell alt som kan sees på nett tv også da på en måte!! Men på den annen side, PH gir deg ikke noe å tenke på, men d får bort tankene de 42 minutta og typ 13 sekund.
Forøvrig tenker vi så smått på å komme oss nedover igjen, hun savner skolen og hjemmeskole er greit det, men hun savner nok aller mest vennene sine. Ikke alle barn som synger bestevenn med Odd nordstoga når en venninne kommer tilbake. Hun var så vidt innom skolen forrige fredag (men d ble nok litt mye så fort) og jeg må nok ærlig innrømme at tårene mine rant, sånt varmer meg langt inn i ett mammahjerte…
Noen som har forslag til hobby til meg??? En som kanskje ikke trenger så mye plass???
Til de som måtte lure
Det blir en del «rett fra hjertet» innlegg om dagen, men sånn er det når man har mye på hjertet (og ikke noe hus å blogge om).
Iallfall, jeg har forstått det sånn at det er mange som lurer på hva som skjer nå, men som ikke tørr å spør oss direkte. Derfor hører jeg at det blir endel snakk, så her kommer det.
Vi venter på ett midlertidig sted å bosette oss i bygda, vi har fått noen tilbud, men dette har ikke vært i «vår» bygd. Vi har ønsket å bo der siden vi ikke ønsker de ekstreme omveltningene for Oda. Dette ser nå ut til å kanskje ordne seg fra midten av mnd.
Og med tiden så kommer vi til å bygge nytt hus i Steffagarden, det er der vi har bestemt oss for at vi skal bo. Men nå var det sånn at vi hadde det huset vi skulle bo i, og finne ett hus vi er like fornøyd med ser ut til å ta tid. Vi er innom huskatalogene daglig, og noen trekker vår oppmerksomhet noe, men planløsningene er ikke de optimale i forhold til hva vi ønsker…. Så ting tar tid!!
Kontraster
Tilbake i Lyngen. Ikke mer enn en mnd siden vi sist satt her, da snakket vi om huset som skulle ferdigstilles. Huset som skulle males, skulle vi ha det skifer grå eller skulle vi gå for hvitt? Vi kjørte rundt å kikket på andre sine terrasse rekkverk for å finne ut hvilket vi ville gå for på egen terrasse. Vi fant ut at vi skulle ha tynn og liggende. Nå er vi tilbake pga vi ikke har noe hus lenger. Var innom «hjemme» på fredag, kvalmen steg når jeg var på andre siden av fjorden. Den store ruvende ruinen står der å viser seg frem i terrenget, man ser det godt fra andre siden av fjorden. Kvalmen ble sterkere når jeg kom så nærme at jeg svinget ned. Hjemme vårt… Tårene begynte renne. Kom meg inn døra på mormor sitt hus, rett på do og kaste opp. Igjen kom tanken, hjemmet vårt… Tenk om vi ikke hadde kommet oss ut? Tenk om dette hadde skjedd mens Oda var alene hjemme? Tenk om bare hundene hadde vært der? Tenk om det hadde skjedd for ett år siden mens mormor sov på loftet alene? Tenk om bare noen av oss hadde klart seg? Vi er en HEL familie, uten hverandre er vi ingenting… Vi er heldig som har hverandre! Prøver å fokusere på akkurat den delen, og jo, vi er jo heldig som lever, absolutt!! Men, det er alltid ett men… Vi hadde jo bestemt oss for at det var her vi skulle bo, vi hadde lagt ned penger og tid i dette… Vi hadde bestemt oss for at vi skulle bli gamle her! Nå føles alt forgjeves, alt føles håpløst. Håper håpet og troen kommer tilbake snart.
Selv om jeg elsket dette huset som sto her klarer jeg ikke la vær å tenke på at kanskje den dagen vi skal bygge nytt, kanskje vi går for ett hus som er på ett plan. Der rømningsveiene er lettere… Der det er lettere å bare hoppe ut vinduet uten å tenke på hvor høyt fallet blir… Jeg vet ikke, er ikke helt der enda… Men håper at jeg snart blir det!
Uten søvn og mat
Livet er kjipt om dagen, rett og slett! Vi sover dårlig, vi har ingen matlyst… Livet har snudd seg helt fullstendig opp-ned! Fra å ha ett hus med fulle planer for hva vi skulle gjør med huset til å plutselig stå uten hjem, uten å vite hva vi skal gjør neste dag… Det er tungt. Trist. Meningsløst. Grusomt. Forferdelig. Ja det er mange ord for å beskrive det, men ingen av ordene dekker det godt nok. Tror dette er noe man bare må oppleve for å vite hvordan det føles. Vi bodde jo i mormors «hus» første dagene etter, kjempegreit å kunne bo der sånn egentlig, men blir altfor tungt å se på ruinene. Drømmehuset står der med bare noen svidde vegger. Det lukter grusomt. Folk er så nysgjerrig. Jeg føler at folk snoker i tingene mine, altså misforstå meg rett, at de offentlige er der er positivt. De skal finne ut hva som har skjedd. Men at bygdefolket skal gå å kikke nedi der er ikke greit, selv om det bare er en askehaug så er det fremdeles tingene våres! Nedi haugen der ligger babybilder, ferieminner, klær, antikviteter jeg hele livet har ønsket arve etter mormor, bunader, alle tingene vi har samlet opp gjennom livet våres, gjennom forholdet vårt, bryllupsgavene våres. Joda mye kan erstattes, men det er også mye vi aldri kan få tilbake… Og joda, det er bare ting, men det er våres ting. Og jeg hører folk trøste med at vi får jo nytt hus, men vi ville ha det huset vi hadde vi… Det var det som var våres! Det har liksom vært den hustypen jeg har sett etter hver gang det har vært snakk om å kjøpe hus, se gjerne min forrige blogg (http://frurygh.blogspot.com/search?updated-max=2010-05-16T15:30:00-07:00&max-results=10). Som kjent ville jo ikke jeg flytte tilbake til barndomshjemmet, men valgte jo til slutt å gjør det for å få den type hus jeg drømte om… Dette er nok mye av grunnen til at det er så tungt, endelig fikk jeg drømmehuset så rives det bort fra oss på denne måten! Som sagt, de fleste skjønner nok ikke hvordan det er… Noe som fører til tisking og hvisking i bygda… Dessverre!
Vi har valgt å dra bort denne perioden, Oda har fått tilbud om skole i Nord-Norge frem til vi får oss ett nytt sted å bo i nærheten (ikke plass til oss alle hos mormor), nå vet jeg at vi kommer til å få hus om ett par uker så derfor bestemte vi oss for å dra nordover denne perioden. Ingen av oss fungerer som mennesker når vi må gå å se på huset/ruinene.
Vi håper vel også på at huset blir frigitt innen denne tiden sånn at vi får revet veggene som står der å ruver. Tror det vil bli litt lettere da. Tror vel å merke, vet ikke.. Men håper iallfall!
Men iallfall, denne uken har vi overnattet hos Frodes bror og vår svigerinne, og hos ett vennepar av oss i Oslo før Frode og Oda reiste til Lyngen. Godt å kunne være hos familie og venner, og ikke måtte konstant snakke om det som har skjedd, men bare faktisk kunne snakke om helt «vanlige» ting… Og ikke minst, en slik opplevelse får en til å sette mer pris på de folkene man har rundt seg, venner og familie får mer betydning. Og det var så utrolig godt å se de alle sammen… Se igjen tantejenta, se gudbarnet og lillebroren, noe som forøvrig har fått oss på tanken om å kanskje begynne tenke og spekulere for å se om vi kanskje kan få laget en verdensborger til… En tanke som var helt fjern for bare 6 mnd siden. Men nok om det!
Iallfall, til de som måtte tro at det finnes andre grunner til at vi har dratt bort, de grunnene vi har er de som er nevnt over her, INGENTING annet! La oss få bearbeide dette!!
Skal sies, kan ikke få takket nok de som har stilt opp for oss og støttet oss denne siste uken. Mange har vært helt utrolige, vet ikke hvordan vi kan få gjort gjengjeld! Men jeg har faktisk en plan! Sånn etter hvert….
Barnedisko
Drømmer om regnvær…
Må bare innrømme at nå håper jeg at Sunnmøre øyeblikkelig rammes av ett skikkelig regnvær, lukten av det brente huset blir så intens i varmen… Noe som gjør det uutholdelig å være «hjemme», i tillegg må jeg vel innrømme at å måtte gå å se på ruinene hver dag ikke er det beste for psyken… Nedi der ligger alt vi eier og det er ikke en ting igjen, ikke så mye som en knappnål… Alt er borte!
Interiørgleder.no
hviit.no
Steffagarden 